Selbusjøen og Nea-vassdraget – et fiskeeldorado

Artikkel skrevet av fiskebiolog Hans Mack Berger

 

Prøv ”Fiskelykke landet Selbu”,- det er uttallige muligheter og kan gi deg uforglemmelige opplevelser.

70 kmøst for øst for Trondheim og35 kmsør for Trondheim lufthavn –Værnes ligger Selbusjøen, et lite innlandshav, fullt av innbydende nes og viker, og ikke minst attraktive fiskeplasser. På under en times kjøring fra storbyen kan du oppleve ditt livs naturopplevelse og fange din livs fiskefangst. Mange av dagens ”sportsfiskere” sverger til lakse- og sjøørretfiske, men det er stort sett bare de garvede fiskerne som er så heldige å fange laksen. Flertallet får knapt nok napp, og kommer ofte hjem uten fiskemiddagen de ønsket å skaffe seg, mens tusenlappene flyr ut av lomma.

Ved å fiske i en innsjø,- som Selbusjøen, er det bøtter med fisk en kan fange, og ikke én fisk hvert jubelår som ved laksefiske. På en fire timers båttur med marklokker, oter eller sluk er det ikke uvanlig med 10-15 fisk i bøtta, og med en snittvekt på ørreten på 300-400 gram, er det nok til både dagens middag for familien og for svigermor om en ønsker det. Og prisen for fisketuren er langt rimeligere enn ved laksefiske.

 

Jeg er blant de heldige som har vokst opp i Selbu, og få oppleve tida fra 1950 – 1970 tallet med drømmefiske gjennom hele sommerhalvåret, både i Nedre del av Nea og i Selbusjøen.

Mark og slukfiske etter ørret på næringsvandring opp Nea i mai, pilkefiske etter røye fra oppankret båt utenfor Neaosen, oterfiske dag og natt i juli/august midt på Selbusjøen, har lagt grunnlaget for mitt valg av yrke,- fiskebiolog – og spesialist på ørret. Jeg har sett ørreten rulle seg i overflata i Nea, opplevd oterfjøla bli dratt under av storørret og bambusstanga bli røsket ut av nevene på meg når storfisken napper. Jeg har kastet meg på elva etter storfisk som slapp akkurat da den var i ferd med å landes gjennom snøsørpa nedafor Gjelbakkbrua,- og sett den slå lykkelig med sporden der den forsvant tilbake ut i elva. Jeg har i 30 år leid garnrett for å supplere vinterforsyningen, – og et fiskemåltid fra Selbusjøen av ørret fra fryseren har vært en vane hver uke hele året i vår familie. Nyfanga fisk nedfrosset i vann i melkekartong står seg godt gjennom vinteren.

Selv om det for mange er ørreten som er mest attraktiv, da den har utsøkt kvalitet og er knallrød i kjøttet, har rørfisket tidligere hatt vel så stor betydning i selbusjøen. Etter de tøffe reguleringene i vassdraget på 1960-tallet og senere effekten av utsetting av næringsdyret mysis, har det vært dårlig rørfiske i mange år. De siste årene har rørbestanden tatt seg opp, sannsynlig som følge av tilvenning til det nye næringsdyrsamfunnet, og røra utgjør etter hvert større andel i fiskefangstene både ved sportsfiske og ved bruk av garn. Gjennomsnittsvekta er på veg opp (tri te fire på kilon), kjøttfargen er rødere og kvaliteten blitt bedre.

Laken, som er den mest tallrike arten nedover mot dypet i Selbusjøen har vært lite utnyttet, kanskje på grunn av at bestanden er stor og fisken småfallen. For de som som ønsker den som matfisk på sitt bord er det bare å slippe snøret til bunns, så kan en dra så mye lake en orker. Den er en god matfisk og smaker som småsei stekt og er snadder som røkt.

 

Fiske fra land kan være en utfordring i en så stor sjø som Selbusjøen. Hvis en leter litt på kartet er det utrolig mange fine fiskeplasser på odder og nes og ved elvemunninger der det er fine rasteplasser hvor en kan sette ut markangel eller kaste med spinner, sluk eller flue og oppleve fine fiskeopplevelser fra land.  En spennende fiskemetode er landraging med oter. På den3 kilometerlange badestranda fra Årsøya til Vikastøa har jeg hatt mange fantastiske opplevelser med oterfiske fra land kun iført badebukse. Mens ungene bader og mor slikker sola, kan far bare ”hente” fisk til middag-, som selvsagt grilles på bålet. Hvor kan du ellers oppleve det?

De største mulighetene for fiske er likevel fra båt. Med dorgefart kan du lure ørreten på sluk eller oter i overflata (0 -3 mdyp), ved sakte fart kan du fiske dypere (3 -6 mdyp) med marklokker (langdrag) etter røra, og med nedsenka sluk/wobbler (på 8 -15 mdyp) og noe raskere fart trollingfiske, kan du lure storørreten. Ta med familien ut, gi dem en stang hver og dorg rundt på Selbusjøen, gjerne langt fra land. Får du ikke fisk er det finværet som har skylda eller din manglende tålmodighet. Fisken biter døgnet rundt, men de store opplevelsene får du fra 0600 – 0900 på morgenen, 1230 -1400 på dagen og fra kl 1800 til solefall på kvelden. Vestavær og skiftende skydekke er erfaringsvis godt for fiske i østenden av Selbusjøen.

 

Og for å røpe noen hemmeligheter. Jeg har fisket i Selbusjøen i 50 år, og vært så heldig å fange fire storørreter, tre av disse er tatt på garn, hhv 5,  3,6 og3 kg. Drømmefisken fanget på stang har vært med inn til båtripa mange ganger, men unnsluppet i siste liten.

 

Etter at gjedda kom til Selbusjøen for ca 10 år siden har ørreten blitt fortrengt fra strandsonen. Gjedda er kommet for å bli, men ørret og rørfiske vil fortsatt være attraktivt. Fisket har blitt mer uforutsigbart, men fryktelig spennende. Du vet aldri hva du får på kroken.

 

For to år siden fikk jeg min livs ørret på stang. Det skjedde på første fisketur med båt i begynnelsen av juni. Jeg satt alene i båten med oteren i ene hånda og en spinkel fiskestang med en gullblank wobbler ”Tormentor” i den andre. Plutselig kjentes noen seige drag i stanga. Sitter fast ??, tenkte jeg,- – bevegelser i stangtuppen, – nei det napper!! Oteren ble hespa inn i full fart og fluene festa i båtripa, mens elbåtmotoren ble stilt slik at båten skulle ta en stor bue ut fra land. Etter 10 minutters kjøring ble båten kjørt rett mot ei sandstrand. Jeg trodde først jeg hadde selveste storgjedda på kroken, men da fisken kom inn på grunna så jeg det var en svær ørret. Jeg fikk fisken mellom meg og land og skjøv den med den alt for lille håven foran meg inn på sandstranda. Jippi, vill jubel, endeeliiig, der var storfisken på stang sikra. Vekta stoppa på3,2 kg, og selv om det var en relativt slank fisk, som ifølge lengden på72 cmburde være over 4 kilo, hadde den gitt meg mitt livs opplevelse i min ”Bardoms fiskevann”.  Det hører forresten med til historien at fem minutter senere fikk jeg en like stor gjedde på nøyaktig samme sted og på samme sluk.

 

Mange veifarende haster videre forbi Selbu opp langs Nea til Tydal uten å stoppe opp og se hvilke naturopplevelser Selbusjøen har å by på.

Neste gang stopper du!!

 

Hans Mack Berger